torsdag 24. april 2008

Home alone

Huff. Hjemme alene. Igjen. De fleste 18åringer hopper vel i taket når de endelig er hjemme alene, men jeg finnes ikke under den kategorien. Jeg er ofte hjemme alene, og synes det er kjipt. Brødskive til middag i flere dager, fordi jeg ikke har nok energi til å lage noe bedre. Denne gangen er ikke foreldrene mine på hytta, men i Istanbul. Skal der? Jaja, det eneste positivet med det er taxfree varer jeg får når de kommer hjem. Føler meg forlatt :-P Heldigvis kommer Monicami hjem fra Trondheim om ca 2 timer. Jeg skal hente henne på bussen, men må desverre bare slippe henne av i Åkersøra og dra rett hjem igjen. Ligger flere timer bak skjema angående lesing til religionsprøve. Skal lese frem til sent ikveld, også kommer Monica for å sove sammen med meg :-) Liker ikke sove alene hjemme. Er aaaltfor redd.

Gleder meg sinnsykt mye til helg. Når morgendagen er ferdig er det ingen bekymringer på en stund. Religionsprøven er overkommelig, men ikke coopertesten. Er forkjøla også, så da blir resultatet ennda værre. Nasen er helt tett. Tror kanskje jeg bygger på en bihulebetennelse igjen også, for hodet verker som aldri før. I helga er det bare jobb som gjelder. Vasking og jobbing med russebil. Iallefall litt av tiden. Skal også slappe maksimalt av sammen med Monica. Tror vi har en date i morgen kveld ;-)

Ikke så sinnsykt mye fornuftig å si for tiden, derfor det er lite nytt på bloggen. Håper Marianne oppdaterer snart. Er som vanlig veldig sliten og lei, og gruer meg bare mer og mer for hver dag som går til å flytte herifra. Orker ikke legge ut om det nå igjen, det har jeg gjort nok, men poenget er at jeg GRUER meg. Vil være her. Håper sommeren blir bra da, så jeg får en opptur. De er det lite av for tiden :-P Så tilogmed siste episode av Friends ista, og jeg griner like mye hver gang. Kan de ikke lage nye episoder? I <3 Friends. Beste serien ever, og utrolig nok, så griner jeg svært mye av den serien, selv om det er en komiserie. Griner jo av alt jeg da så. Anyways, har ikke mer å skrive nå. Humanismen venter på meg, men jeg har ikke så lyst til å omfavne den. Æsj.

Ingen kommentarer: